Rask navigasjonsmeny :

  1. Gå til innhold
  2. Gå til de viktigste delene menyen
  3. Gå til søkeverktøyet
  4. Gå til hjelp
  5. Gå til modul
  6. Gå til listen over hurtigtastene

Hjelp-menyen :

  1. Sanofi verden |
     
  2. Våre nettsider |
     
  3. Gruppe nettsteder |
     
  4. Kontakt oss |
  5. Sidekart |
  6. Hjelp
  1. Skriftstørrelse

    Redusere skriftstørrelsen Øk skriftstørrelsen  
 
 

Vaksiner Sanofi Pasteur

Kontakt oss

Sanofi

Prof. Kohtsvei 5-17
1366 LYSAKER

Tel.: 67 10 71 00
Fax : 67 10 71 01

Kontaktperson for pasientorganisasjoner: Medisinsk direktør Synnøve Jespersen

For spørsmål om våre produkter kontakt oss på med. info telefon:
46 91 80 01 (10 - 14)
medinfo-norge@sanofi.com

Innhold :

Vaksiner Sanofi Pasteur

Sanofi Pasteur er en divisjon av Sanofi-konsernet og som er 100% dedikert til vaksiner. Selskapet utvikler innovative løsninger for å møte fremtidens utfordringer innenfor forebyggende helse.

Sanofi Pasteur har mange års erfaring med vaksineutvikling. Vår historie startet allerede på 1800-tallet da franskmannen Louis Pasteur forsket på forebygging av infeksjonssykdommer. Vaksiner kan benyttes til å forebygge utbrudd og spredning av mange livstruende infeksjonssykdommer. I følge WHO er det i dag 26 sykdommer1 som skal kunne forebygges med vaksiner.

WHO har beregnet at vaksiner redder to til tre millioner mennesker over hele verden hvert år2. Sykdomsforebyggende tiltak er av de mest kostnadseffektive behandlingsmetodene som benyttes i helsesektoren. Sanofi Pasteur har en bred vaksineportefølje. Vår forpliktelse innen helsesektoren vises også i våre partnerskap med blant annet GAVI (The Global Alliance for Vaccines and Immunization) og GPEI (The Global Polio Eradication Initiative) som arbeider for økt tilgjengelighet av vaksiner3.

Forskning og utvikling

Sanofi Pasteur investerer over en million Euro per dag på vaksineforskning og produktutvikling. Takket være kunnskap og forskning har vi mulighet til å forebygge mange sykdommer som mennesker kan bli rammet av. Vaksiner benyttes til å forebygge sykdommer gjennom å stimulere kroppens eget immunsystem.

Vaksiner studeres i store kliniske studier, og legemiddelmyndigheter i Europa vurderer vaksinene før de godkjennes og tas i bruk. Vaksineprodusentene forsetter å forske på sikkerheten av vaksiner sammen med myndighetene også etter at produktene er lansert og er i bruk.

Kontakt din lege om du har spørsmål om vaksiner eller gå inn på Folkehelseinstituttets hjemmesider.


 

  • World Health Organization. Vaccines and diseases.
    http://www.who.int/immunization/diseases/en/ (12.09.2017)
  • World Health Organization. Immunization.
    http://www.who.int/topics/immunization/en/ (12.09.2017)
  • Sanofi Pasteur. Vaccines Access.
    http://www.sanofipasteur.com/en/commitment/access_to_vaccines/ (12.09.2017)

 

SANO.MIS.17.07.0196

Lysosomale Sykdommer

Lysosomene er små organeller som finnes i alle kroppens celler. De har som hovedoppgave å bryte ned store og sammensatte næringsmolekyler ved hjelp av enzymer. Når stoffene ikke brytes ned, klarer kroppen heller ikke å frakte dem bort, og de blir som regel lagret i vev hvor de ikke hører hjemme. Lysosomale avleiringssykdommer er en gruppe arvelige, degenerative sykdommer og omfatter mer enn 50 enkeltdiagnoser.

På verdensbasis er forekomsten av lysosomale sykdommer sett under ett beregnet til ca 1 pr 7000 nyfødte. Enkelte av diagnosene finnes nesten utelukkende eller viser økt hyppighet i visse etniske grupper eller i bestemte geografiske områder.

Sykdommene skyldes som regel en genetisk betinget enzymsvikt og mange ulike mutasjoner (genfeil) kan forekomme for hvert enzym.

De fleste av sykdommene arves autosomalt recessivt (vikende), det vil si at genfeilen må arves fra både mor og far for at barnet skal utvikle sykdommen. (Foreldrene er bærere av genfeilen, men ikke selv syke.) Noen ganger kan imidlertid sykdommene også oppstå spontant. Mange av de lysosomale sykdommene skader flere organsystemer og er svært alvorlige med betydelig redusert livslengde. Nesten alle påvirker vekst og utvikling og kan gi nevrologiske symptomer og funksjonsvansker.

Diagnosen stilles på bakgrunn av sykdomshistorie, kliniske og laboratoriebaserte undersøkelser og bekreftes ved en gentest.

Flere av sykdommene kan i dag behandles, men ingen kan så langt kureres helt.

Genzyme har jobbet innenfor sjeldne sykdommer i mange år og har i dag spesiell fokus på de lysosomale sykdommene Fabry, Gaucher, Pompe og MPS1.

En av de største utfordringene for personer med sjeldne diagnoser er selve diagnostikken. Mange opplever at det tar lang tid å få en diagnose. Man må innom mange spesialister på veien og mangel på kunnskap er gjerne en nøkkelfaktor.

Derfor er en av våre viktigste oppgaver å sette fokus på sjeldenfeltet og bidra til å bygge mer kunnskap og kompetanse på tvers av fagmiljøer.

1. https://nhi.no/sykdommer/sjeldne-tilstander/l/lysosomale-sykdommer/

Fabry

Fabry sykdom er en arvelig (x-bundet) tilstand forårsaket av mangel på enzymet alfa galaktosidase A (α-GAL). Nyrene og hjertet er spesielt berørt, men det er også vanlig å finne skade på blodkar i huden, øynene, nervesystemet, svettekjertler samt mage-tarmkanalen. Sykdommen debuterer gjerne i barneårende med smerter i hender og føtter. Ca 100 tilfeller er kjent i Norge.

2. www.sjeldnediagnoser.no

Gaucher

Gaucher sykdom er en arvelig tilstand forårsaket av mangel på enzymet glukocerebrosidase. Sykdommen berører i hovedsak lever, milt og benmarg og kan gi symptomer som økt tendens til blødninger og blåmerker, bensmerter, forstørret lever og milt. Sykdommen deles gjerne i 3 varianter hvorav type 1 er mest vanlig.

3. www.frambu.no

Pompe

Pompe er en arvelig nevromuskulær sykdom og skyldes mangel på enzymet syre α glukosidase som normalt bryter ned glykogen i cellene. Sykdommen gir symptomer i form av muskelsvakhet og pusteproblemer. Sykdomstegn kan forekomme fra spedbarn til voksne og kan være svært varierende fra person til person.

4. www.frambu.no

MPS1

Mukopolysakkaridoser er arvelige stoffskiftesykdommer som skyldes mangelfull nedbrytning av mukopolysakkarider (også kalt glukosaminoglykaner, GAG). GAG avleires i flere av kroppens vev og gir gradvis funksjonsnedsettelse. Sykdomstegn og komplikasjoner varierer ved de ulike variantene av MPS. Noen typer medfører utviklingshemning, andre gjør det vanligvis ikke. MPS 1 deles inn i variantene Hurler – Hurler Scheie – Scheie.

5. www.frambu.no

 

GZNO.CERZ.17.06.0070

Oppdatert: november 07, 2017