Verdensdagen for atopisk dermatitt: Vil utfordre mennesker med AD til å få hjelp og leve livet fullt ut

Atopisk dermatitt (AD) er en kronisk inflammatorisk hudsykdom også kjent som atopisk eksem. For de som lever med de mer alvorlige formene av sykdommen dekker utslettet ofte store deler av kroppen og kan omfatte intens, vedvarende kløe og sprekker i huden, skorper og væsker.1,2

Å leve med disse symptomene kan være en stor belastning og begrense pasientens liv på mange måter. Mange pasienter lider av søvnmangel på grunn av kløe som påvirker deres velvære og evne til å uføre daglige aktiviteter. Blødning og verkende utslett kan også bety at man har behov for å skifte klær midt på dagen eller unngå visse aktiviteter som kan forverre utslettet. Mange lider også av lav selvtillit på grunn av de synlige utslettene på kroppen.

I løpet av de siste årene har vitenskapelige gjennombrudd og en rekke nye behandlingsalternativer gitt håp og nye muligheter for mennesker som lever med AD. I dag, er sykdomskontroll et realistisk mål, selv for de mest alvorligste tilfellene av sykdommen.

I dag vet vi at riktig behandling kan gi lindring fra de verste symptomene. I AD er «behandlingstrinnene» for de forskjellige nivåene av behandling, avhengig av alvorlighetsgraden av symptomene. Pasienter bør gå videre til neste steg i behandlingsplanen dersom deres nåværende behandling ikke gir tilfredsstillende resultater. Likevel er mange pasienter ikke klar over dette og blir derfor sittende fast på det samme nivået og oppnår aldri akseptable behandlingsresultater.

På denne dagen for atopisk dermatitt lanserer vi kampanjen «Tørre fakta om AD». Kampanjen er basert på en quiz laget for å utfordre personer med atopisk dermatitt ved å ta opp vanlige misoppfatninger. Ved å adressere vanlige misoppfatninger om AD er vårt håp å inspirere og oppfordre mennesker som lever med atopisk dermatitt til å leve et fullverdig liv med færre begrensninger.

Referanser

  1. European Task Force on Atopic Dermatitis. Dermatology. 1993;186:23-31.
  2. Weidinger S, et al. Lancet. 2016;387:1109-1122