Onkologi

Kreft

Kreft1,2

Kreft står for 20 prosent av alle dødsfall i Europa, noe som tilsvarer 1,7 millioner mennesker hvert år. Etter hjerte-/karsykdommer er kreft den viktigste årsaken til død og sykelighet. Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn i Norge og i 2016 ble det registrert mer enn 5000 nye tilfeler. Dette utgjør nesten 30% av alle krefttilfellene som oppstår blant menn. Tidlig påvisning og riktig diagnostisering av behandling er avgjørende for å oppnå gode resultater.1
Ref.1 https://www.regjeringen.no/contentassets/266bf1eec38940888a589ec86d79da20/regjeringens_kreftstrategi_180418.pdf

En justering av livsstilsfaktorer kan bidra til å forhindre kreft, for eksempel ved å redusere røyking, fedme, alkohol, fysisk inaktivitet, soling/UV-stråler, forurensning og så videre. Det finnes også andre faktorer som man ikke kan forebygge, slik som genetiske/-arvede komponenter eller aldersrelaterte problemer2.
Ref. 2 www.kreftregisteret.no (Mars 2020)

Prostatakreft1,2

Prostatakreft er en av de vanligste kreftformene i Norge og nær 50 000 menn får denne diagnosen årlig, hver tiende mann rammes. Risikoen for å få prostatakreft øker er med alderen, og de fleste som blir rammet er over 60 år. Forskning har heldigvis ført til bedre behandling, noe som gjør at flere lever lenger med prostatakreft i dag enn hva som var tilfellet tidligere. Overlevelsen av prostatakreft er god, og 5 års relativ overlevelse er på 94%. Over tid har det for alle stadier vært en økning i overlevelse. Antall menn som lever med prostatakreft har doblet seg i løpet av de siste 10 årene. I Norge lever i dag ca. 50 000 menn med diagnosen1,2

Symptomer3

Prostatakreft, eller cancer prostatae, er den kreftformen som rammer flest menn. Vanlige symptomer på prostatakreft er:

  • svak urinstråle og hyppig vannlating
  • vansker med å tømme urinblæren
  • blod i urin eller sæd
  • smerter i nedre del av ryggen

Prostatakreft i tidlig stadium gir normalt ingen symptomer. Svak urinstråle og hyppig vannlating er oftest forårsaket av godartet forstørret prostata, som er svært vanlig hos eldre menn, men kan også være et symptom på prostatakreft.

Prostataforstørrelse kan gjøre urinrøret trangt, og dermed kan det oppstå problemer med å tømme blæren. Betennelse i prostata (prostatitt) og urinveisinfeksjon kan også gi slike symptomer. Også ved prostatakreft kan svulsten stenge for urinstrømmen gjennom prostata og gi symptomene over, men vannlatingsproblemer hos menn med prostatakreft skyldes likevel vanligvis den aldersbetingede forstørrelsen av prostata.

Blod i urinen er ikke nødvendigvis synlig. Det kan være et symptom på prostatakreft i tidlig fase, og kan skyldes at kreftsvulsten har vokst inn i blærehalsen eller urinrøret. Synlig blod i urinen uten åpenbar forklaring eller infeksjon, kan skyldes blærekreft og skal utredes i eget pakkeforløp.

Blod i sæd er ekstremt sjelden et symptom på kreft, men kan forekomme tilfeldig eller hyppig etter prostatabiopsi.

Ved langtkommen prostatakreft er i mange tilfeller ryggsmerter det første symptomet som merkes. Ryggsmertene kan ligne på lumbago, som er en samlebetegnelse på uspesifikke ryggsmerter og inkluderer mange tilstander som har til felles at de gir smerter i korsryggen. Raskt oppståtte uforklarlige ryggsmerter bør derfor undersøkes hos lege.

I noen tilfeller kan spredning til skjelettet gi skader på ryggsøylen og tap av førlighet, som igjen kan gi problemer med å kontrollere vannlating og avføring. Hvis du har eller tidligere har hatt prostatakreft og opplever noen av disse plagene, skal du kontakte legen din.

Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over tre uker, bør du ta kontakt med en lege.

Ref. 3 https://helsenorge.no/sykdom/kreft/prostatakreft (Mars 2020)

Behandling4

I dag finnes det mange behandlingsmuligheter for menn med prostatakreft. Hvis tumoren oppdages tidlig, er sjansen stor for å bli kurert. Behandling omfatter vanligvis operasjon, strålebehandling og/eller medisinering. Hvis sykdommen har spredd seg, kan hormonbehandling, cytostatika og strålebehandling bremse forløpet. I Norge samarbeider flere ulike spesialister i helsevesenet for å kunne tilby best mulig behandling.
Behandling av prostatakreft vil ofte ha bivirkninger og konsekvenser som kan påvirke helse og livssituasjon. Det er viktig at du og legen din har god kommunikasjon før behandlingen starter. Still spørsmål når noe er uklart og når du lurer på noe.

Avgjørende faktorer for valg av behandlingstype er i hovedsak:

  • kreftcellenes aggressivitet, veksthastighet
  • om svulsten er begrenset til selve prostatakjertelen eller har spredt seg
  • alder og allmenntilstand
  • andre tilleggssykdommer

Disse faktorene vil også påvirke om behandlingen som velges vil ha helbredelig (kurativ) eller lindrende hensikt.
Hos Sanofi Genzyme har vi som mål å bidra til at behandlingen av prostatakreft blir best mulig.

INFORMASJON OM KJEMOTERAPI-Norway GNZO.CAB.18.10.0262b

Ref. 4 https://kreftforeningen.no/om-kreft/kreftformer/prostatakreft/ (Mars 2020)

Tykk og endetarmskreft5,6

Kreft i tykktarm eller endetarm, kolorektal kreft, er en av de vanligste kreftformene i Norge.

Norge har høyere forekomst av kreft i tykk- og endetarm enn andre land i Europa og høyere enn i USA. Sykdommen er mye vanligere i i-land enn i u-land, og det er klare holdepunkter for at kosthold og livsstil er risikofaktorer.

Nasjonale retningslinjer har standardisert og sentralisert behandlingen. Femårsoverlevelsen for både tykk- og endetarmskreft er rundt 60 prosent for menn og 65 prosent for kvinner.

Etter brystkreft hos kvinner og prostatakreft hos menn, utgjør kreft i tykk-og endetarm den vanligste kreftformen hos begge kjønn.

I 2016 ble det diagnostisert 2241 nye tilfeller blant menn, og 2105 nye tilfeller blant kvinner. Median alder ved diagnose er 73 år for tykktarmskreft, og noe yngre for endetarmskreft (69 år).

Ref. 5. https://www.regjeringen.no/contentassets/266bf1eec38940888a589ec86d79da20/regjeringens_kreftstrategi_180418.pdf (Mars 2020)
Ref. 6. http://oncolex.no/Tykktarm?lg=print (Mars 2020)

Symptomer7

  • Endret avføringsmønster
  • Følelse av at tarmen ikke tømmes ordentlig ved avføring
  • Luft i tarmen, følelse av å være oppblåst
  • Magesmerter
  • Blod/slim i avføringen
  • Vekttap
  • Blodmangel (lav blodprosent og/eller lave jernlagre)

På et tidlig stadium av tykktarms- og endetarmskreft har pasienten ofte ingen symptomer. I takt med at tumoren vokser, gir den flere og flere symptomer.

Ref. 7. https://kreftforeningen.no/om-kreft/kreftformer/tarmkreft/

Behandling7

  • Kirurgi
  • Cellegift
  • Strålebehandling
  • Immunterapi
  • Målrettet behandling

Behandlingsvalg avhenger av svulstens beliggenhet og størrelse, om den har spredd seg, svulstens genfeil (mutasjoner), pasientens alder og allmenntilstand, samt eventuelle tilleggssykdommer.

Leukemi (blodkreft)8

Ved leukemi (blodkreft) er det oppstått skade på genene i benmargen, noe som fører til ukontrollert produksjon av umodne hvite blodlegemer. Samtidig fortrenges den normale blodmargfunksjonen til kroppen. Avhengig av celletype, modningsgrad og delingshastighet inndeles leukemi (blodkreft) i 4 hovedtyper:

  • akutt myelogen (AML); akutt lymfatisk (ALL); kronisk myelogen (KML); og kronisk lymfatisk leukemi (KLL).

Leukemi gjør at kroppen overproduserer hvite blodceller. Dette hemmer veksten av vanlige blodceller i benmargen, noe som bl.a. fører til slapphet og økt behov for hvile.

Når det ikke er nok blodplater som virker som de skal, kan blødninger bli vanskelig å stanse og du kan få blødninger fra hud og slimhinner uten noen spesiell årsak.

Symptomer på leukemi kan være:

  • Slapphet
  • tung pust
  • hjertebank
  • svimmelhet
  • hodepine
  • feber og infeksjoner
  • blåmerker, hudblødninger eller blødninger fra tannkjøtt, nese og underliv
  • vekttap
  • nattesvette x hevelser i lymfeknuter, milt og lever

Symptomer ved akutte leukemier forverres ofte raskt og behandlingen må starte nesten med en gang. Kronisk leukemi utvikler seg saktere og symptomene er vagere.

Symptomene er like for voksne og barn, men behandlingen er ulik. Akutt leukemi er den mest utbredte formen for barnekref

Ref. 8. https://helsenorge.no/sykdom/kreft/leukemi-blodkreft (Mars 2020)

Lymfom9

Lymfom er en samlebetegnelse på kreftsykdommer i lymfesystemet. Hovedtypene lymfomer er Hodgkins lymfomer, samt de beslektede tilstandene myelomatose og lymfatiske leukemier. Det finnes godt over 30 forskjellige typer lymfom/-lymfekreft. Fem av disse er klassifisert som Hodgkins lymfom. Resten tilhører gruppen non-Hodgkins lymfom. De vanligste stedene man finner lymfekreft er i lymfeknuter, benmarg og milt. Lymfom er vanligst hos pasienter over 60 år, men også ungdom og unge voksne kan få lymfom

Ref. 9. www.kreftforeningen.no(Mars 2020)

Myelomatose10

Benmargskreft (myelomatose) oppstår i plasmacellene i benmargen. Plasmaceller har som sin eneste oppgave å danne antistoffer og er derfor viktige i immunsystemet for å bekjempe infeksjoner. Når slike celler blir ondartet kalles de myelomceller. Sykdommen finnes som regel diffust utbredt i benmargen og skjelettet, men kan av og til bare være lokalisert i en knokkel.

Det er ingen påviste kjente årsaker til myelomatose. Sykdommen er progressiv og diagnostiseres noen ganger før den har rukket å utvikle symptomer.

I 2017 ble det diagnostisert 459 nye tilfeller av myelomatose i Norge, 274 menn og 185 kvinner (1). Omtrent 15 % av pasientene er < 60 år og cirka 25 % er mellom 60–65 år. Færre enn 2 % er < 40 år på diagnosetidspunktet.

Ref. 10. http://oncolex.no/Myelomatose (Mars 2020)

Sanofi har i mange år forsket og utviklet legemidler som bl. a brukes i behandling av blodkreftkreftsykdommer.

Hudkreft: plateepitelkreft i huden11

Hudkreft er en samlebetegnelse for ulike tumorsykdommer som kan oppstå i huden. Antallet tilfeller hudkreft har økt de siste årene, og sykdommene er nå blant de vanligste kreftformene i Norge. Hudkreft kan deles opp i to hovedgrupper: malignt melanom og ikke-melanom hudkreft. I gruppen ikke-melanom hudkreft er de vanligste formene basalcellekreft og plateepitelkreft.

I 2017 var det 2306 nye tilfeller av ikke-melanom hudkreft (i hovedsak plateepitelkreft) i Norge, 1263 menn og 1043 kvinner. Basalcellekreft er ikke meldepliktig til Kreftregisteret, men man antar at antall nye tilfeller årlig er minimum 20 000.

Ref. 11 www.kreftregisteret.no

Platepitelkreft12-14

Denne kreftformen starter i en type hudceller som kalles plateepitelceller. Cellene utgjør det øverste laget i huden og kan påvirkes av UV- stråling fra solen.

Plateepitelkreft kan oppstå når arvemateriale (DNA) i kjernen forandres og cellene begynner å dele seg ukontrollert og danner en kreftsvulst. Ubehandlet kan kreftsvulsten skade huden rundt og spre seg til andre organer. Noen ganger vokser svulsten ganske fort.

Lys hud er mer utsatt for solskade og dermed mer utsatt for å få plateepitelkarsinom enn mørk hud. Jo mer sol du får på kroppen, jo større er sannsynligheten for å få hudkreft. Særlig viktig er det å unngå å bli solbrent.

Den mest alvorlige formen for hudkreft, er føflekkreft (malignt melanom)

Plateepitelkreft i huden (CSCC – cutaneous squamous cell carcinoma) er den nest vanligste maligne hudtumoren, og også den mest dødelige hudkreftformen etter malignt melanom. Rundt 1500 tilfeller av denne kreftformen oppdages årlig i Norge.

Antallet diagnostiserte CSCC har økt alarmerende de siste tiårene og er den hudkreftformen som øker mest. Den største risikofaktoren er eksponering for UV-stråler, da først og fremst sollys. Den såkalte kumulative dosen, dvs. hvor mye UV-stråling man utsetter seg for i løpet av livet, er helt sentral. CSCC er derfor vanligst på hud som er eksponert for sol, for eksempel på hode og hals, men kan forekomme hvor som helst på kroppen.

Ref. 12. www.nhi.no(Mars 2020);

Ref. 13. https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/kreft/hudkreft-plateepitelkreft-spinocellulaer-kreft (Mars 2020)

Ref. 14. Que SKT, Zwald FO, Schmults CD. Cutaneous squamous cell carcinoma: Incidence, risk factors, diagnosis, and staging. J Am Acad Dermatol. 2018;78(2):237-47.

Symptomer14

Symptomene på hudkreft kan variere avhengig av hvilken tumortype som forårsaker kreften. Uavhengig av tumortype er et vanlig tegn at huden begynner å se eller føles annerledes. CSCC kjennetegnes gjerne av rødlige flekker som kan bli litt såre og flasse. Det kan også vise seg som områder med små, eksemlignende flekker. CSCC kan også se ut som en avgrenset knute med hard hud på utsiden, som kan utvikles til åpne sår med skorper. Det kan ha samme fargen som huden rundt eller være svakt rødlig. Den kan også se ut som en irritert vorte som gjør vondt ved berøring. Symptomene kan ha andre årsaker enn kreft.

Behandling11

Invasiv plateepitelkreft, dvs. når kreften har vokst dypere ned i huden, kan spre seg og må derfor opereres bort. Et kirurgisk inngrep fjerner ofte kreften. Stråling kan være et tillegg eller alternativ til kirurgi hvis kreften har vokst mye eller hvis det er vanskelig for kirurgen å komme til kreften (2). Hvis kreften har spredd seg, eller hvis kirurgi og stråling ikke er nok, kan cytostatika eller såkalt immunonkologisk behandling benyttes.

Referanser
Ref.1 https://www.regjeringen.no/contentassets/266bf1eec38940888a589ec86d79da20/regjeringens_kreftstrategi_180418.pdf (Mars 2020)
Ref. 2 www.kreftregisteret.no (Mars 2020)
Ref. 3 https://helsenorge.no/sykdom/kreft/prostatakreft (Mars 2020)
Ref. 4 https://kreftforeningen.no/om-kreft/kreftformer/prostatakreft/ (Mars 2020)
Ref. 5 https://www.regjeringen.no/contentassets/266bf1eec38940888a589ec86d79da20/regjeringens_kreftstrategi_180418.pdf (Mars 2020)
Ref. 6 http://oncolex.no/Tykktarm?lg=print (Mars 2020)
Ref. 7 https://kreftforeningen.no/om-kreft/kreftformer/tarmkreft/ (Mars 2020)
Ref. 8 https://helsenorge.no/sykdom/kreft/leukemi-blodkreft (Mars 2020)
Ref. 9 www.kreftforeningen.no (Mars 2020)
Ref. 10 http://oncolex.no/Myelomatose (Mars 2020)
Ref. 11 www.kreftregisteret.no (Mars 2020)
Ref. 12 www.nhi.no (Mars 2020)
Ref. 13 https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/kreft/hudkreft-plateepitelkreft-spinocellulaer-kreft (Mars 2020)
Ref. 14 Que SKT, Zwald FO, Schmults CD. Cutaneous squamous cell carcinoma: Incidence, risk factors, diagnosis, and staging. J Am Acad Dermatol. 2018;78(2):237-47.

X

Vi bruker informasjonskapsler for drift/optimering av nettsidene våre. Informasjonen som samles inn, brukes til analytiske og markedsføringsmessige formål.
Hvis du fortsetter å bruke nettstedet vårt, samtykker du i vår bruk informasjonskapsler. Du kan når som helst trekke ditt samtykke tilbake. Hvis du vil vite mer om våre informasjonskapsler og hvordan du sletter dem, kan du lese våre Retningslinjer for bruk av informasjonskapsler og Retningslinjer for databeskyttelse.

OK