Onkologi

Kreft

Kreft står for 20 prosent av alle dødsfall i Europa, noe som tilsvarer 1,7 millioner mennesker hvert år. Etter hjerte-/karsykdommer er kreft den viktigste årsaken til død og sykelighet.

Livsstilsendringer i forhold til risikofaktorer, som for eksempel røyking, fedme, alkohol, fysisk inaktivitet og eksponering for sol- og UV-lys, forurensning mm., kan være med på å forebygge kreft. Men, det er også forhold, som ikke kan forebygges, som for eksempel genetiske/-nedarvede faktorer eller aldersrelaterede problemer.1 Tidlig påvisning og riktig diagnostisering av behandling er avgjørende for å oppnå gode resultater.1

Prostatakreft

Sanofi har i flere tiår forsket på og utviklet behandling for pasienter med prostatakreft. Prostatakreft er den vanligste kreftformen i Norge, og hver tiende mann rammes. Risikoen for denne sykdommen øker med alderen, og de fleste som blir syke er over 60 år. Forskning har ført til bedre behandling, noe som gjør at flere lever lenger med prostatakreft. Overlevelsen av prostatakreft er god, og 5 års relativ overlevelse er på 94%. Over tid har det for alle stadier vært en økning i overlevelse. i Norge lever i dag drøyt 50.000 menn med diagnosen. 2


Symptomer

Prostatakreft gir vanligvis ingen symptomer på et tidlig stadium. Det dannes ofte en tumor i prostataens ytre del, lengst fra urinrøret, og det er først når tumoren har vokst så mye at den trykker på urinrøret at det kan oppstå problemer. Tumorer som trykker mot urinrøret kan føre til tette urinveier, vanskeligheter med å urinere, svak urinstråle og problemer med å tømme blæren helt. Dette er de samme symptomene som en godartet forstørrelse av prostatakjertelen gir. Smerter i rygg eller hofte er symptomer som kan merkes når prostatakreften har spredd seg til skjelettet, men symptomene kan også skyldes helt andre årsaker og trenger ikke å bety kreft.3


Behandling

I dag finnes det mange behandlingsmuligheter for menn med prostatakreft. Hvis tumoren oppdages tidlig, er sjansen stor for å bli kurert. Behandling omfatter vanligvis operasjon, strålebehandling og/eller medisinering. Hvis sykdommen har spredd seg, kan hormonbehandling, cytostatika og strålebehandling bremse forløpet. I Norge samarbeider flere ulike spesialister i helsevesenet for å kunne tilby best mulig behandling. 3

Hos Sanofi Genzyme har vi som mål å bidra til at tilbudet til prostatakreftpasienter blir best mulig.

Tykktarms- og endetarmskreft

Kreft i tykk- og endetarmen er blant de vanligste kreftformene hos både menn og kvinner i Norge. Tykktarms- og endetarmskreft opptrer vanligvis etter at man har fylt 70 år og er svært sjelden før man har fylt 401. Man bør imidlertid være oppmerksom på arvelighet, for arvelige former har en tendens til å ramme tidligere. I dag er fem års overlevelse for pasienter som har blitt diagnostisert med tykktarms- og endetarmskreft rundt 65 %.

Overlevelse er imidlertid svært avhengig av tumorstadiet. Tykktarms- og endetarmskreft som oppdages tidlig kan ofte helbredes. Prognosen er derimot dårligere hvis kreften har rukket å spre seg utenfor tarmveggen. 4

Symptomer

På et tidlig stadium av tykktarms- og endetarmskreft har pasienten ofte ingen symptomer. I takt med at tumoren vokser, gir den flere og flere symptomer. Tumorer i tykktarmen kan føre til anemi og trøtthet, og tumorer nær endetarmen kan forårsake avføringsproblemer som forstoppelse eller diaré og iblant også synlig blod. Ofte skyldes disse problemene noe annet enn kreft. 4


Behandling

Ved tykktarms- og endetarmskreft bør behandlingen starte så raskt som mulig. Resultatet av undersøkelsene vurderes av spesialister fra flere ulike områder for å sikre best mulig behandling. Man forsøker å operere de fleste krefttilfellene, og ved behov gir man også andre behandlinger som stråling, cytostatika og målrettede legemidler. 4

Hos Sanofi Genzyme har vi som mål å bidra til at tilbudet til pasienter med tykktarms- og endetarmskreft blir best mulig.


Blodkreft

Blodkreft er et felles navn for ulike krefttyper i blod, lymfekjertler og benmarg. Leukemi er en felles benevnelse på flere krefttyper som utvikles i den bloddannende beinmargen, mens lymfom (lymfekreft) og myelom (benmargskreft) er kreftsykdommer som er nært beslektet.5

Leukemi

Leukemi deles inn i myelogen og lymfatisk leukemi, avhengig av hvilke celler som utvikles til kreft. Leukemi deles også inn i akutt og kronisk leukemi, avhengig av hvor raskt sykdommen utvikles. Kronisk leukemi er vanligere enn akutt leukemi.6 Totalt sett er leukemi ganske uvanlig, men det er en av de mest vanlige krefttypene hos barn.7


Lymfom

Lymfom er et felles navn på kreftsykdommer som oppstår i immunceller i lymfesystemet. Det finnes rundt 40 ulike typer av lymfom som sammen utgjør den hyppigste formen av hematologiske tumorer. Lymfom er vanligst hos pasienter over 60 år, men også ungdom og unge voksne kan få lymfom. 8


Myelom

Myelom er en hematologisk tumor som oppstår i plasmacellene i benmargen og utgjør rundt 15 prosent av hematologiske tumorer. Myelom er uvanlig før 40 års alder, men risikoen for å utvikle myelom øker med stigende alder. Myelom har en medianalder ved diagnose på rundt 72 år.9

I henhold til en rapport fra det Norske kreftregistret med statistikk fra 2017, får rundt 4500 personer hematologiske tumorer hvert år. Selv om det er mulig å helbrede blodkreft, er ofte målet med behandlingen av hematologiske tumorer å stabilisere sykdommen og dermed få så lang tid med god sykdomskontroll som mulig.10

Takket være de siste årenes utvkiling av nye legemidler, samt bruk av kombinasjoner av tradisjonelle og nye legemidler, har behandlingsmulighetene økt. Sanofi har i mange år drevet med forskning og utvikling av legemidler som brukes i behandlingen av hematologiske tumorer.

Hudkreft: plateepitelkreft i huden

Hudkreft er en samlebetegnelse for ulike tumorsykdommer som kan oppstå i huden. Antallet tilfeller hudkreft har økt de siste årene, og sykdommene er nå blant de vanligste kreftformene i landet. Hudkreft kan deles opp i to hovedgrupper: malignt melanom og ikke-melanom hudkreft. I gruppen ikke-melanom hudkreft er de vanligste formene basalcellekreft og plateepitelkreft.

Platepitelkreft

Plateepitelkreft i huden (CSCC – cutaneous squamous cell carcinoma) er den nest vanligste maligne hudtumoren, og også den mest dødelige hudkreftformen etter malignt melanom. Over 1500 nye tilfeller registres årlig i Norge.11

Antallet diagnostiserte CSCC har økt alarmerende de siste tiårene og er den hudkreftformen som øker mest. Den største risikofaktoren er eksponering for UV-stråler, da først og fremst sollys. Den såkalte kumulative dosen, dvs. hvor mye UV-stråling man utsetter seg for i løpet av livet, er helt sentral. CSCC er derfor vanligst på hud som er eksponert for sol, for eksempel på hode og hals, men kan forekomme hvor som helst på kroppen.12

Symptomer

Symptomene på hudkreft kan variere avhengig av hvilken tumortype som forårsaker kreften. Uavhengig av tumortype er et vanlig tegn at huden begynner å se eller føles annerledes. CSCC kjennetegnes gjerne av rødlige flekker som kan bli litt såre og flasse. Det kan også vise seg som områder med små, eksemlignende flekker. CSCC kan også se ut som en avgrenset knute med hard hud på utsiden, som kan utvikles til åpne sår med skorper. Det kan ha samme farge som huden rundt eller være svakt rødlig. Den kan også se ut som en irritert vorte som gjør vondt ved berøring (3). Symptomene kan ha andre årsaker enn kreft. 13

Behandling

Invasiv plateepitelkreft, dvs. når kreften har vokst dypere ned i huden, kan spre seg og må derfor opereres bort. Et kirurgisk inngrep fjerner ofte kreften. Stråling kan være et tillegg eller alternativ til kirurgi hvis kreften har vokst mye eller hvis det er vanskelig for kirurgen å komme til kreften (2). Hvis kreften har spredd seg, eller hvis kirurgi og stråling ikke er nok, kan cytostatika (cellegift) eller såkalt immunonkologisk behandling benyttes. 14


1World Health Organization (16.08.2019)
2https://www.regjeringen.no/contentassets/266bf1eec38940888a589ec86d79da20/re gjeringens_kreftstrategi_180418.pdf
3https://kreftforeningen.no/om-kreft/kreftformer/prostatakreft/ (20.08.2019)
4https://kreftforeningen.no/om-kreft/kreftformer/tarmkreft/ (28.08.2019)
5https://www.med.uio.no/om/aktuelt/blogg/2019/hva-er-blodkreft.html (21.02.2019)
6https://kreftforeningen.no/om-kreft/kreftformer/blodkreft-og-leukemi-hos-voksne/ (28.08.2019)
7https://kreftforeningen.no/om-kreft/kreftformer/blodkreft-og-leukemi-hos-barn/ (28.8.2019)
8https://kreftforeningen.no/om-kreft/kreftformer/lymfekreft/ (24.09.2019)
9http://oncolex.no/Myelomatose (25.02.2019)
10https://www.blodcancerforbundet.se/omblodcancer
11https://nhi.no/sykdommer/kreft/hud-kreft/hudkreft-basalcelle-og-plateepitelkreft/
12https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/helse/2019/09/23/195612959/undersokelse-to-av-tre-kjenner-ikke-til-basalcellekreft-og-plateepitelkreft (23.09.2019)
13https://www.hudguide.no/hudkreft/plateepitelkreft/symptomer-og-arsaker/ (27.09.2018)
14https://kreftforeningen.no/om-kreft/kreftformer/hudkreft/ (28.08.2019)
X

Vi bruker informasjonskapsler for drift/optimering av nettsidene våre. Informasjonen som samles inn, brukes til analytiske og markedsføringsmessige formål.
Hvis du fortsetter å bruke nettstedet vårt, samtykker du i vår bruk informasjonskapsler. Du kan når som helst trekke ditt samtykke tilbake. Hvis du vil vite mer om våre informasjonskapsler og hvordan du sletter dem, kan du lese våre Retningslinjer for bruk av informasjonskapsler og Retningslinjer for databeskyttelse.

OK